La Mercé!

"La Mercè is the "most important festival" of Barcelona (Catalonia, Spain). It has been an official city holiday since 1871, when the local government first organized a program of special activities to observe the Roman Catholic feast day of Our Lady of Mercy. (In Catalan, La Mare de Déu de la Mercè -- The Merciful Mother of God; in Spanish, La Virgen de la Merced -- The Virgin of Mercy.) Although the actual date of the holiday is September 24th, the festivities begin a few days before.

The year 1902 saw a new impetus to the celebrations, with parades containing the first appearance in Catalonia of paper mache "giants" (known asgegants i capgrossos in Catalan or gigantes y cabezudos in Spanish), the first Castell competition and the importation from the Emporda region of a dance that was spreading throughout Catalonia: the Sardana. The holiday has enjoyed immense local popularity ever since.

Among more recently introduced traditions are the annual Catalonian Wine Fair, a special "correfoc", a marathon race, and the particularly popular pyromusical, which is a spectacular display of synchronized fireworks, water fountains and music conducted at the base of Montjuic hill."

Ode til IKEA

En gledens dag, er det! Oppgaven ble levert i dag morges og er ute av verden - for en liten stund i hvert fall. Og mens de andre fortsatte skoledagen med spansktimer til kl. 17, dro jeg ut i Barcelonas 'suburb' for å lokalisere byens IKEA. Ryktet om 1-2-3-poser for hjembakt børd har spredt seg som.. ja, varmt hvetebrød.

Så, etter å ha trasket en 20 minutters tid mellom boligblokker og bilfabrikanter, fant jeg den svære, blågule klossen av en bygning, som IKEAer flest. Tilslutt fant jeg også toktens mål - IKEA food-avdelingen. Og dette var mer enn bare hjembakt brød. Som en krysning av en norsk-svensk delikatessebutikk og tax free fant jeg alt fra røkelaks, tyttebærsyltetøy, pannekaker og almond-kake til potetstappe, sprøstekt løk, bilar og ballerinakjeks. Jeg for min del fylte posen med kjöttbullar, kanelbullar, blåbærsyltetøy, gräddsås, knäckebröd, daimsjokolade, salte sild og naturligvis - 1-2-3-brød. Til 4 personer, som spanskelevenes utsending.

Når jeg også fikk tyttebærsyltetøy og en spansk IKEA-kokebok gratis på kjøpet var det såvidt mulig å komme seg hjem, men jommen gikk det ikke, og OM det var verdt det! I dag blir det husmannskost med kjøttboller, poteter, brokkoli og saus til middag, varme kanelboller fra ovnen til dessert og duften av nybakt brød utover kvelden. I går var det tordenvær, vi lekte gjemsel, kjøpte popcorn fra nabokinoen og så på film i stua. Og det var fryktelig hyggelig! Men i morgen blir det piknik med grovbrød & kanelboller i Parc Güell og Stieg Larsson på kino på kvelden. Du gamle, du fria - takkskarruha!

Her sitter vi...

... Fordypet i hvert vårt før oppgaveinnleveringen i exphil på mandag. Forsøker å få grep om Humes skepsis til induksjon og øvrige epistemologi. God helg!

Gleden i hverdagsrutiner

I dag har det vært overskyet. Og litt regn. Og jeg spiste altfor mye til middag i går litt for nært leggetid og våknet opp i dag etter å ha sovet nokså dårlig litt for lenge. Alt dette ledet opp til en passelig dvask søndag. Men det er greit. Jeg har fått lest til i morgen, skrevet en hel del og har fått ryddet og vasket litt. Og det føles jo greit. Egentlig kunne dette vært en ganske gjennomsnittlig kjedelig søndag, men så er det nettopp på en dag som denne at man finner ut det gode med å bo på et nytt sted. For det handler jo nettopp om slike dager. Det er liksom noe fint i å finne rutiner, å finne hverdagen et annet sted. Eller finne litt kjedsomhet, kanskje.

I dag fikk jeg gratis kaffe på Starbucks... Det kan jo tolkes som at rutinene begynner å komme litt på plass. Akkurat det er kanskje en luksusrutine som trenger å bli holdt litt i tøylene, men så vil jeg heller leve litt spartansk i matveien og heller unne meg å lese på kafé litt oftere. Men i morgen skal jeg på biblioteket.

Så får jeg bare forsøke å holde disse hverdagsgledene vedlike. Det kan jo alltids hende at kjedsomhet bikker over til å ikke være så mye annet enn nettopp kjedelig.. Men enn så lenge, hverdagen er fin i Barcelona, middagen ble spist for ganske lenge siden og jeg har tro på at jeg får sove godt i natt.

Picturesque

Tenkte dere skulle få se litt bilder, men det tar år og dag å laste opp her. Får bare bli et lite utvalg. Så, ja - dette er noen av ukens begivenheter:

La Sagrada Familia

Fest hos lærerne

Nasjonalmuseet (MNAC)

Utforsking

Nå tar jeg helg! I morgen er det Catalunyas og dermed også Barcelonas nasjonaldag. Det er kult, men det betyr også at det aller meste er stengt.. Da blir det stranddag og lesing - og skriving, håper jeg, på oppgaven: "Hvorfor er Hume skeptisk til induksjon der man trekker slutninger fra enkelttilfeller til generelle lover. Ta utgangspunkt i dette og gjør rede for hovedtrekkene i Humes teori om menneskets erkjennelse". God helg til dere!

Det genuint spanske

Før jeg reiste hadde jeg en fin plan for studielesingen. Jeg skulle finne en hyggelig, lokal kafé, gjerne et litt brunt sted i nærheten av leiligheten, med god kaffe og trivelige folk bak disken som jeg kunne smile og nikke anerkjennende til når de spurte om jeg ikke skulle ha Cafe con Leche i dag også. Og så skulle jeg svare ja og sette meg innerst i kroken og lese og skrive oppgave om vanskelige ting.

Og jeg mener at jeg har gjort et respektabelt forsøk. Jeg har, som jeg har vært inne på før, trasket en hel del og har samtidig forsøkt å plukke ut noen gode stamkafékandidater. Jeg fant for så vidt et ålreit sted like over veien. Men så er alt så gjennomført stilig her, og trendy og lekkert, så jeg har ennå ikke lykkes i å finne den koselige, intime kafeen MED god kaffe (i mitt område altså – det finnes andre områder som er bedre utrustet). Derimot har jeg endt opp på den i utgangspunktet minst like lite intime og upersonlige Starbucks, også rett over veien. Og så har det altså skjedd, at de bak disken har begynt å smile og nikke anerkjennende. Og hilse når jeg kommer inn, og påpeke for fjerde gang når jeg skal gå derfra at døra fortsatt går utover og er litt hard. Og så smiler de av det også.

Så er plutselig Starbucks litt lokal allikevel. Det er jo dessuten spanjoler bak disken og ved bordene, så det føles liksom litt eksotisk uansett (som om det egentlig er et gyldig argument). Den er riktignok heller ikke av de største kafeene, den er faktisk ganske intim og koselig til å være av sin sort og alltid behagelig halvfull. Så nå lurer jeg på om ikke jeg bare skal bli der. Det var kanskje ikke det jeg hadde sett for meg, men jeg er egentlig ganske overbevist. De har jo farlig god frappuccino.

Et skritt i riktig retning

I dag ble jeg stoppet av to turister som lurte på om jeg kunne veien til Hard Rock Café og Plaza Catalunya. Ikke vet jeg hvorfor, men de må altså ha tenkt at jeg så ut som en kunne svare på slikt (og det kunne jeg for øvrig). Det anser jeg som et skritt i riktig retning.

Ellers - tenkte å vise litt fra hvordan vi bor. Fin standard, altså. Bare litt trangt på det ene rommet. Vi har en sofasover stort sett hver natt.

Stue

Mitt soverom

Kjøkken

Spisestue

Vis større kart

Må si at det rett og slett er veldig fint å bo her! Byen er flott, menneskene også. Nå har riktignok forelesningene begynt og man merker fort at det er en del vi skal gjennom, men jeg har ingenting å klage på når man kan lese i disse omstendighetene. Herlig.

Gatelangs

Å utforske en ny by er ingen lek. Tvert i mot er det både krevende og utmattende og tar lang tid før en får en tilfredsstillende oversikt over området. En oversikt vi stadig snakker om at vi gjerne skulle hatt. Det har blitt fryktelig mye trasking disse dagene. Ingen vet hvor vi skal, hva vi skal, hvor vi er eller hvor vi skulle ønske vi hadde vært. Samtidig er vi som regel et eller to titalls personer som prøver å finne ut hvor vi skal eller prøver å bli enige om hva, hvem, hvor og hvordan. Dessuten hadde jo A en avtale med B, men siden ikke A har telefon, holder B kontakten med C, som egentlig ikke vet hvor de befinner seg hen. Og har ikke D sagt at de skulle der vi var i går? Jo, men A har egentlig mest lyst til å finne noe nytt, men kan ikke gå fra B, for vi har bare to nøkler til leiligheten fordelt på seks. Og C må aller først til Vodafone for å fylle på kontantkortet, så kan vi ikke møtes ved McDonalds kanskje? Hvilken McDonalds? Det er jo ingen som har kart, og D bare MÅ finne en do først.

I rest my case.

Men heldigvis er Barcelona en takknemlig by å traske i. Åpne store plasser, boulevarder og fine trange gater med smijernsaltaner, blomsterpotter og tørkestativer. Det går veldig fint an å bo her. Dessuten har vi så smått begynt integreringsprosessen. Har selvfølgelig allerede vært på oppholdets første tapasmiddag (som viste seg å være restauranten der Vicky Christina Barcelona er spilt inn, det hang bilder av Woody Allen og Scarlett Johanson på veggene - men maten var en kjedeligere historie), vi har spist paella og vært på flamencoshow.

Dagen i dag har vært nokså bedagelig. Tv'en har som regel stått på, med alt fra Dexter til Flight of the Concords og Scrubs (vi ga opp spansk tv ganske fort) og varierende antall tilskuere, det har vært pensumlesing, og straks begynner middagsforberedelser. Jeg merker at kveldens planlagte filmkveld føles greit. Vi får besøk av naboen og skal naturligvis se Vicky Christina Barcelona og peke på alt vi kjenner igjen. Eller innse at vi bare har sett hundre av Barcelonas uendelig antall verandaer. Men så slipper jeg å lirke på sandalene jeg allerede har måttet lime sammen med gaffatape under sålene for så å traske kilometervis i feil retning. For i kveld i hvert fall.

Gran Via, Barcelona

Her er første livstegn fra Spania! Tok litt tid før vi kom oss på nett i leiligheten, men nå er det ordnet. Og det er veldig ålreit. Ja, så nå er jeg på plass, altså! Vi ankom Barcelona i går formiddag og ble busset rett til leilighetene, 7 stk eller noe. Med kun ukjente fjes for de aller fleste ble det mye handshakes, smånervøsitet og small talk de første timene (sånn er det vel litt ennå også, men det kommer seg). Leilighetene er flotte, eneste er at rommene er litt ujevne i størrelse og fordelingen ble litt skeiv. Men i rettferdighetens navn blir det rombytte hver måned.

Ellers har vi en nabo-kulturakademiet-leilighet (heretter: kulturakademiet = KA) rett over gangen, dvs vi har en hel etasje for oss selv og fungerer nesten som et stort kollektivt, 12 stk til sammen. Voldsomt hyggelig! Og folka er fine! Har selvfølelig blitt litt bedre kjent med noen, men alle er jo foreløpig i sonderingsfasen og prøver å finne ut hvor og med hvem man skal henge. Det blir fort til at man henger i grupper på minst 10.. I går var vi 20 som prøvde å finne en bar å sitte på. Spanjolene går selvfølgelig bananas.

I dag har det vært infomøte og en kort byvandring, vi har prøvd å skaffe oss spansk sim-kort uten hell og skal snart ut på sightseeing-busstur, kanskje strand. Dette lover godt, byen er jo voldsomt fint, men jeg gleder meg til å få litt bedre oversikt. Hittil vet jeg først og fremst om La Rambla, skolen, supermarkedet og Starbucks.. Nå blir det jo spennende å se hvordan det blir å komme i gang med undervisningen. Man glemmer liksom litt at det er student man egentlig er oppi det hele..

Snakkes!

Alt pakket og klar for å dra, i morgen er det dags. Vi sees!

Countdown

Fyttirakkern. Dagene løper, det er blitt 23. august og det er 3 dager til avreise. Jeg er heldigvis litt forbi grue-meg-fasen som dominerte for en uke siden og har begynt å glede meg igjen, men det føles fortsatt litt uvirkelig. I dag dro mamma til Haugesund, så første farvel er tatt. Eller egentlig ikke, uken har vært full av farvel, men det er ikke så lett å ta det på alvor når det kan være man sees før 26. Men for all del - 11 uker er ikke allverdens, bare litt. Likevel kjennes det litt rart at når jeg stadig kommer på ting jeg gjerne skulle gjort før jeg drar, men så stopper liksom almanakken på onsdag. Og så har jeg null oversikt over hva som skjer derifra. Men så føles det jo litt godt også.

Aller først skal jeg gjøre et ihugga førsøk på å få lappen.. Huhei. Det er tross alt det som opptar mest plass i bevisstheten akkurat nå. Snakkes!