La Mercé!

"La Mercè is the "most important festival" of Barcelona (Catalonia, Spain). It has been an official city holiday since 1871, when the local government first organized a program of special activities to observe the Roman Catholic feast day of Our Lady of Mercy. (In Catalan, La Mare de Déu de la Mercè -- The Merciful Mother of God; in Spanish, La Virgen de la Merced -- The Virgin of Mercy.) Although the actual date of the holiday is September 24th, the festivities begin a few days before.

The year 1902 saw a new impetus to the celebrations, with parades containing the first appearance in Catalonia of paper mache "giants" (known asgegants i capgrossos in Catalan or gigantes y cabezudos in Spanish), the first Castell competition and the importation from the Emporda region of a dance that was spreading throughout Catalonia: the Sardana. The holiday has enjoyed immense local popularity ever since.

Among more recently introduced traditions are the annual Catalonian Wine Fair, a special "correfoc", a marathon race, and the particularly popular pyromusical, which is a spectacular display of synchronized fireworks, water fountains and music conducted at the base of Montjuic hill."

Ode til IKEA

En gledens dag, er det! Oppgaven ble levert i dag morges og er ute av verden - for en liten stund i hvert fall. Og mens de andre fortsatte skoledagen med spansktimer til kl. 17, dro jeg ut i Barcelonas 'suburb' for å lokalisere byens IKEA. Ryktet om 1-2-3-poser for hjembakt børd har spredt seg som.. ja, varmt hvetebrød.

Så, etter å ha trasket en 20 minutters tid mellom boligblokker og bilfabrikanter, fant jeg den svære, blågule klossen av en bygning, som IKEAer flest. Tilslutt fant jeg også toktens mål - IKEA food-avdelingen. Og dette var mer enn bare hjembakt brød. Som en krysning av en norsk-svensk delikatessebutikk og tax free fant jeg alt fra røkelaks, tyttebærsyltetøy, pannekaker og almond-kake til potetstappe, sprøstekt løk, bilar og ballerinakjeks. Jeg for min del fylte posen med kjöttbullar, kanelbullar, blåbærsyltetøy, gräddsås, knäckebröd, daimsjokolade, salte sild og naturligvis - 1-2-3-brød. Til 4 personer, som spanskelevenes utsending.

Når jeg også fikk tyttebærsyltetøy og en spansk IKEA-kokebok gratis på kjøpet var det såvidt mulig å komme seg hjem, men jommen gikk det ikke, og OM det var verdt det! I dag blir det husmannskost med kjøttboller, poteter, brokkoli og saus til middag, varme kanelboller fra ovnen til dessert og duften av nybakt brød utover kvelden. I går var det tordenvær, vi lekte gjemsel, kjøpte popcorn fra nabokinoen og så på film i stua. Og det var fryktelig hyggelig! Men i morgen blir det piknik med grovbrød & kanelboller i Parc Güell og Stieg Larsson på kino på kvelden. Du gamle, du fria - takkskarruha!

Her sitter vi...

... Fordypet i hvert vårt før oppgaveinnleveringen i exphil på mandag. Forsøker å få grep om Humes skepsis til induksjon og øvrige epistemologi. God helg!

Gleden i hverdagsrutiner

I dag har det vært overskyet. Og litt regn. Og jeg spiste altfor mye til middag i går litt for nært leggetid og våknet opp i dag etter å ha sovet nokså dårlig litt for lenge. Alt dette ledet opp til en passelig dvask søndag. Men det er greit. Jeg har fått lest til i morgen, skrevet en hel del og har fått ryddet og vasket litt. Og det føles jo greit. Egentlig kunne dette vært en ganske gjennomsnittlig kjedelig søndag, men så er det nettopp på en dag som denne at man finner ut det gode med å bo på et nytt sted. For det handler jo nettopp om slike dager. Det er liksom noe fint i å finne rutiner, å finne hverdagen et annet sted. Eller finne litt kjedsomhet, kanskje.

I dag fikk jeg gratis kaffe på Starbucks... Det kan jo tolkes som at rutinene begynner å komme litt på plass. Akkurat det er kanskje en luksusrutine som trenger å bli holdt litt i tøylene, men så vil jeg heller leve litt spartansk i matveien og heller unne meg å lese på kafé litt oftere. Men i morgen skal jeg på biblioteket.

Så får jeg bare forsøke å holde disse hverdagsgledene vedlike. Det kan jo alltids hende at kjedsomhet bikker over til å ikke være så mye annet enn nettopp kjedelig.. Men enn så lenge, hverdagen er fin i Barcelona, middagen ble spist for ganske lenge siden og jeg har tro på at jeg får sove godt i natt.

Picturesque

Tenkte dere skulle få se litt bilder, men det tar år og dag å laste opp her. Får bare bli et lite utvalg. Så, ja - dette er noen av ukens begivenheter:

La Sagrada Familia

Fest hos lærerne

Nasjonalmuseet (MNAC)

Utforsking

Nå tar jeg helg! I morgen er det Catalunyas og dermed også Barcelonas nasjonaldag. Det er kult, men det betyr også at det aller meste er stengt.. Da blir det stranddag og lesing - og skriving, håper jeg, på oppgaven: "Hvorfor er Hume skeptisk til induksjon der man trekker slutninger fra enkelttilfeller til generelle lover. Ta utgangspunkt i dette og gjør rede for hovedtrekkene i Humes teori om menneskets erkjennelse". God helg til dere!

Det genuint spanske

Før jeg reiste hadde jeg en fin plan for studielesingen. Jeg skulle finne en hyggelig, lokal kafé, gjerne et litt brunt sted i nærheten av leiligheten, med god kaffe og trivelige folk bak disken som jeg kunne smile og nikke anerkjennende til når de spurte om jeg ikke skulle ha Cafe con Leche i dag også. Og så skulle jeg svare ja og sette meg innerst i kroken og lese og skrive oppgave om vanskelige ting.

Og jeg mener at jeg har gjort et respektabelt forsøk. Jeg har, som jeg har vært inne på før, trasket en hel del og har samtidig forsøkt å plukke ut noen gode stamkafékandidater. Jeg fant for så vidt et ålreit sted like over veien. Men så er alt så gjennomført stilig her, og trendy og lekkert, så jeg har ennå ikke lykkes i å finne den koselige, intime kafeen MED god kaffe (i mitt område altså – det finnes andre områder som er bedre utrustet). Derimot har jeg endt opp på den i utgangspunktet minst like lite intime og upersonlige Starbucks, også rett over veien. Og så har det altså skjedd, at de bak disken har begynt å smile og nikke anerkjennende. Og hilse når jeg kommer inn, og påpeke for fjerde gang når jeg skal gå derfra at døra fortsatt går utover og er litt hard. Og så smiler de av det også.

Så er plutselig Starbucks litt lokal allikevel. Det er jo dessuten spanjoler bak disken og ved bordene, så det føles liksom litt eksotisk uansett (som om det egentlig er et gyldig argument). Den er riktignok heller ikke av de største kafeene, den er faktisk ganske intim og koselig til å være av sin sort og alltid behagelig halvfull. Så nå lurer jeg på om ikke jeg bare skal bli der. Det var kanskje ikke det jeg hadde sett for meg, men jeg er egentlig ganske overbevist. De har jo farlig god frappuccino.

Et skritt i riktig retning

I dag ble jeg stoppet av to turister som lurte på om jeg kunne veien til Hard Rock Café og Plaza Catalunya. Ikke vet jeg hvorfor, men de må altså ha tenkt at jeg så ut som en kunne svare på slikt (og det kunne jeg for øvrig). Det anser jeg som et skritt i riktig retning.

Ellers - tenkte å vise litt fra hvordan vi bor. Fin standard, altså. Bare litt trangt på det ene rommet. Vi har en sofasover stort sett hver natt.

Stue

Mitt soverom

Kjøkken

Spisestue

Vis større kart

Må si at det rett og slett er veldig fint å bo her! Byen er flott, menneskene også. Nå har riktignok forelesningene begynt og man merker fort at det er en del vi skal gjennom, men jeg har ingenting å klage på når man kan lese i disse omstendighetene. Herlig.