Countdown

Fyttirakkern. Dagene løper, det er blitt 23. august og det er 3 dager til avreise. Jeg er heldigvis litt forbi grue-meg-fasen som dominerte for en uke siden og har begynt å glede meg igjen, men det føles fortsatt litt uvirkelig. I dag dro mamma til Haugesund, så første farvel er tatt. Eller egentlig ikke, uken har vært full av farvel, men det er ikke så lett å ta det på alvor når det kan være man sees før 26. Men for all del - 11 uker er ikke allverdens, bare litt. Likevel kjennes det litt rart at når jeg stadig kommer på ting jeg gjerne skulle gjort før jeg drar, men så stopper liksom almanakken på onsdag. Og så har jeg null oversikt over hva som skjer derifra. Men så føles det jo litt godt også.

Aller først skal jeg gjøre et ihugga førsøk på å få lappen.. Huhei. Det er tross alt det som opptar mest plass i bevisstheten akkurat nå. Snakkes!